Poetenes Evangelium

09.04.2012 13:37 Администратор
Печать PDF

Мортен Харкет – это не только «голос a-ha», это еще и популярный соло исполнитель.

СОЛЬНАЯ КАРЬЕРА:

Poetenes Evangelium 1993
Wild seed 1995
Vogts Villa 1996
Letter from Egypt 2008
Out of my hands 2012

Параллельно с успешной работой в группе a-ha Мортен пробует себя в новом амплуа. В 1993 году выходит дебютный сольный альбом на норвежском языке под названием Poetenes Evangelium (Еванглие поэта). Альбом является приложением к сборнику стихотворений известных норвежских поэтов, стихи в котором написаны по Библейским сюжетам.

«Poetenes Evangelium»  Еванглие поэта


Композитор: O. Varkoy, аранжировщик: K. Bjerkestrand.  В альбоме 12  песен тексты к которым написали следующие норвежские поэты: Jens Bjørneboe, Inger Hagerup, Erik Fosnes Hansen, Georg Johannesen, Arnold Eidslott, Kaj Skagen, Håvard Rem.

 

  1. Natten 3.16 (Jens Bjørneboe)
  2. Hymne til Josef 5.03 (Inger Hagerup)
  3. Salome 3.48 (Jens Bjørneboe)
  4. Elisabet synger ved Johannes døperens død 3.22 (Erik Fosnes Hansen)
  5. Fra templet 2.44 (Georg Johannesen)
  6. Hvor krybben stod 3.15 (Arnold Eidslott)
  7. Rytteren 3.02 (Arnold Eidslott)
  8. Sviket 3.55 (Inger Hagerup)
  9. Påske 4.02 (Jens Bjørneboe)
  10. Den fremmede 3.30 (Kaj Skagen)
  11. Den fremmede taler til mennesket 3.47 (Kaj Skagen)
  12. Engelen 3.58 (Håvard Rem)

 

NATTEN  - (The Night) Ночь


Natten i natt er hellig.
Noe skal skje.
Det som skal komme fra himlen
er ikke bare sne.

Natten i natt er hellig.
Noen skal dø inatt.
Nysådd og angst og matt
spirer en himmel i isen
der gaten er blank og glatt.

Natten i natt er hellig.
Noen skal fødes inatt.
Vår mørke, kjølige klode
er ikke helt forlatt.

Fra hennes lysende søsken
kommer der noen inatt.

 

HYMNE TIL JOSEF  - (Hymn to Joseph) Гимн Иосифу

Den unge Maria vandret
engang til Betlehem by
forteller den gamle legende
som alltid er like ny.

Det var ikke rom i herberget.
Men stallen var lun og varm.
Sa fødte hun der sin første sønn
støttet av Josefs arm.

Stjernesoler og vismenn.
Hyrder og englekor.
Hva tenkte den mørke Josef
som aldri mælte et ord?

Gjennomstrålet av himmelsk glans
lyste de hellige to.
Hva tenkte den mørke Josef
som bare var trofast og god?

Kanhende han svøpte sin kappe
litt bedre om barnet og moren.
Slik vernet han ordløs menneskets drøm,
den hellige Josef av jorden.

 

SALOME  - Соломея

Tolv år var Han, da Han stod frem i templet.
Tolv år var Jochanaan, da han dro bort
til ørkenen og kallet som stod stemplet
i blikket som var innadvendt og sort.

Tolv år var du, Salome, da du danset,
og da ditt navn ble slynget om profeten,
i øyeblikket da musikken stanset -,
og mannen tok deg med til evigheten

(og dronningen bad gjestene å klappe -),
ja, tok deg med som om du var en avne
som hadde festnet i hans døperkappe,
et strå som hadde festnet i hans hår!

Slik ble du nesten ett med døpernavnet,
mens andre kongedøtres navn forgår.

 

ELISABET SYNGER VED JOHANNES DØPERENS DØD – (Elisabeth Sings at the Death of John the Baptist) Песнь Елизаветы на смерть Иоанна Крестителя

Jeg var for roen, alderdommen rede
da Herren gav meg frukt å bringe frem:
En sønn, som skulle tjene Ham her nede
kom hel og nyfødt til vårt stille hjem.

De la deg til mitt bryst, svøpt inn i klede.
Du vokste opp. Var aldri ond og slem.
Så ulik andre barn, jeg kunne se det —
Men å! Jeg ønsket at du var som dem!

Så dro du for å la din styrke flomme.
Du døpte, refset, gjorde rent, så jorden
var rede for en mann som skulle komme...

Han kom. Du døde. Da var kallet omme.
Du var en evig fremmed her på jorden:
Et barn av stjerner, ja. Og jeg var moren.

 

FRA TEMPLET – (At the Temple) Из храма

Jeg drømte det var i mitt tolvte år
da stjernene sluttet a rope
ble halvmånen skjult bak en stripet sky
Og steinene sang rundt hver snømann:
Ingen tør røpe fargen pa blod
Huden din tør ikke pipe
mot slakterhuset der kyrne slo
tom melk i en månestripe

Jeg drømte det var i mitt tolvte ar
da jeg kom tilbake fra templet
ble far eller mor redd hva det var
og spurte meg hvem jeg kom fra
Jeg drømte jeg svarte. Fra ingen
Fra nå er jeg fremmed og snill
og står under skyggevingen
av alt som ikke er til.

 

HVOR KRYBBEN STOD – (Where the Cradle Stood)Там, где ясли

I Nasaret
vil de alltid tvile
De venter deg tilbake
fra ditt eksil

I Nasaret
et hode kortere
I Nasaret
tror de deg ikke

I Nasaret
er taket lavest
I Nasaret
vil de alltid tvile

Utenfor byen
venter dine sko
Gå langt bort!

I Nasaret
tror de deg ikke
I Nasaret
vil de alltid tvile

 

RYTTEREN - Inntoget i Jerusalem  - (The Rider) Всадник – Въезд в Иерусалим

Han føler pust av døden
Hvor klare øyne hvor sakte
kommer ikke det høye til det lave
og allerede blør han fra sine sår
Fem soler for deg Jerusalem
og for dine tapte sonner

 

SVIKET  - (The Betrayal) Измена

Men Judas vender ofte hodet vekk
fra Brødrene, slår ofte blikket ned.
En ugjort gjerning venter ham et sted
og fyller hjertet med en uklar skrekk.

Den blinde skjebne fletter om hans navn
for alle tider skammens tornekrans,
Snart skal hans føtter trå en luftig dans
og kroppen by seg til for gribb og ravn.

Snart skal det skje. Bestemt fra evighet
er Mesterens befaling: Gjør det fort.
Og så - skjærtorsdag aften - går han bort
til svikets æreløse rettersted.

 

PÅSKE  - (Easter) Пасха

Kurvmakeren:

Her har jeg laget noe ganske nytt
som ikke fantes før: En tornekrone.
Jeg, som er bosatt i Jerusalem
- i kurvmakerens gate er mitt hjem -
en stille mann med verksted, barn og kone;
jeg kjenner godt det arbeide jeg gjør,
og jeg har aldri gjort slik krone før.

Jeg skar mig grener av en rosenstokk,
syv slanke grener, smidige og lange,
syv myke tornegrener, det var nok.
På disse grenene stod mange, mange
av årets unge roser sprunget ut.

Jeg satte alle rester i et krus,
- det mørke, røde og det våte, grønne -
slik dufter de til glede for mitt hus,
og brenner langsomt ned som ild.
Men ingen her på verkstedet kan skjønne
hvad de skal bruke slik en krone til.

 

DEN FREMMEDE - (The Stranger) Незнакомец

Jeg fulgte to som vandret for seg selv
I sorg på veiene til Emmaus;
Jeg så at alt de trodde lå i grus,
Og lot som om jeg ville ta farvel.

Men lyset sank, og dagen var på hell,
I ødemarken vidt om Emmaus;
De så at jeg var fremmed i hvert hus,
Og ba meg: Vandrer, bli hos oss i kveld.

Jeg ble hos dem og hørte at de satt
Forvåkede og talte om en bror
som Gud lot dø alene og forlatt.

Da sto jeg opp av sorg for disse ord;
Alene gikk jeg bort fra byens natt,
Og gav meg hen til dyr, og trær, og jord.

 

DEN FREMMEDE TALER TIL MENNESKET – (The Stranger Addresses Man) Незнакомец говорит с человечеством

Jeg kledde meg i deg som i et klede
Av kveldsblå jord og skumringsduse tanker,
Da jeg ble hengt pa treets grove planker
I kroppen din på Hodeskallestedet.

Jeg steg som undersjøisk tre her nede,
Fra rogn og melke gytt på aurebanker,
Med moden frukt i overfylte ranker,
Og lysblå egg i kronens bokfinkrede.

Hver fugl som frøs i hjel i kalde netter,
Ga jeg nytt liv i skogene i sinnet,
Og hekkeplass i muskelvevets gletter.

Slik himmelriket dør i sanseskinnet
Fra snøfjell og til plantenes rosetter,
Blir jorderiket født påny her inne.

 

ENGELEN - (The Angel) Ангел

Om han er død?
hans blod og kropp
er vin og brød.

Og vin og brød
tar dere opp
i blod og kropp.

Hans blod og kropp
er jordens salt.
Han står i alt.

Han står i alt,
hver minste del,
som jordens sjel.

Som jordens sjel
har han gått opp
i jordens kropp.

Видео к песне Salome

Видео к песне Salome

 

Два видео к песне Natten

Видео к песне Natten Видео к песне Natten

 

Два видео к песне Engelen

Видео к песне Engelen Видео к песне Engelen
Обновлено 11.05.2012 21:19